Brownies

Mmmmmm Brownies kake ^^ Det er godt det :P

• 3dl sukker brunt eller hvitt ( kan bruke litt honning)
• 4 ss kakaopulver
• 1,5dl toro lys kakemiks
• 1ts vaniljesukker
• 1ts salt
• 150g smeltet avkjølt smør eller melkefri margarin
• 2stk egg (1 ss bakepulver = 1egg)

Bland alt det tørre. Tilsett egg og smeltet smør/margarin og bland godt. Fordel røra i en 24-26 cm smurt rund form. Stek kaken midt i ovenen på 150-175 grader i ca 30 min. Sjekk kaken når det nærmer seg slutten, husk at kaken skal være seig:P


~kos deg ^^

~Therese og Karen



Allergikokken.no

Read More

Kremet tomatsuppe

Lyst på en god varm og smakfull suppe? Kjempe god på kalde dager eller som et lettere måltid:)

• 1 løk
• 1 gulerot
• 1 stor potet
• 1stilk stangselleri
• 2 ss mild olivenolje
• 2ss maisenna
• 750g modnetomater / krusja på boks
• 3-4 stilker persille
• 150g grønnsakskraft (vann+buljong)
• 5dl melk ( laktosefri eller soya)
• 2.5 dl fløte ( ---.---)

Skrell og kutt opp alle grønnsakene. Stek løken og rotgrønnsakene i olivenolje i 3-4 min. til er de blitt myke. ha i maisennaen, tomatene, persillene og grønnsakskraften. .
Kok opp.
Ha på lokk og la det småkoke i 20min, eller til grønnskalene er myke.
Ha i melken og kok opp. smak til.
Hell i fløten i suppeterrinene og tilsett den varme suppen litt etter litt under stadig omrøring.


Kos deg :)

-Thereste og Karen-


Allergikokken.no

Read More

Quiche Lorrainne Pai

Lyst på noe enkelt til middag? Hva med en pai?
Restene kan brukes som lunsj eller middag neste dag ;)

Paideig:

• 3 dl semper grov mix ( kan også bruke jyttemel eller andre glutenfrie produkter)
• 1/2 ts bakepulver
• 100g margarin ( evt. melkefri)
• 3/4 dl vann

Fyll:

• 100g bacon
• 250g hvitost (melkefri eller erstattes)
• 2ss hakkes gressløk
• 1/2ts pepper
• 4 stk egg
• 2 1/2 dl melk ( laktosefri eller havremelk)

Smuldre smørret og melet. Tilsett kaldt vann og lag en jevn deig. La deigen hvile kaldt i 30 minutter.
Trykk ut deigen i paiformen og prikk den med en gaffel. Forhåndstek bunnen ved 200 grader i ca 10 min, til den er litt gyllen.

Stek baconet i små biter og legg dem på paibunnen. Bland egg, melk, gressløk og pepper. Hell dette over baconet. Dryss over med revet ost og stek paien i 25 min ( til eggeblandingen er stiv)

Nyt paien med en frisk salat :)

Bilde kommer snart ;)

kos deg !

- Karen og Therese-

Read More

Potetmos

Lei av kokte poteter??
Potetmos er et lett og smakfult tilbehør til hverdagsmiddagen :)

• 800g poteter
• 1 skje melkefri margarin
• 2 1/2 dl Oatly havredrikk eller litt mindre Alpro soya cuisine
• 1 ts salt
• 1 ts pepper

Kok potene til de blir møre og mos dem. Tilsett margarin, Oatly, salt og pepper.
Tips: Litt hvitløk hever smaken ;)

mmm

-Karen og Therese-


Allergikokken.no

Read More

Proteinpannekaker

Foto: Fitnessbloggen

Pannekaker er utrolig godt og passer godt som frokost, mellommåltid eller dessert. Lar du havregrynet stå i kjøleskapet å svelle lages pannekakene på kort tid. Disse er søte i smaken og inneholder karbohydrater og proteiner. Et godt måltid!


Pannekaker:

• 100g havregryn (glutenfri eller bokhvete mel)
• 1 most banan
• 40g vanilje protein  (kan sløyfes)
• 2 egg
• 1 ts kardemomme
• 0,5ts salt (kan sløyfes)

La havregrynene svelle i noen timer (helst over natten) i kjøleskap. Mos bananen før du blander det sammen med eggene. Tilsett havregrynen og resten av ingrediensene og stek i panne.

For kjøp av proteinpulver kan vi anbefale Iherb.com

~Sunt og godt!

~Karen Kristine

Kilder:

Fitnessbloggen

Read More

FODMAP

Den behandlingen som har vist å gi best effekt til dem med diagnosert IBS er low FODMAP. Det var i 1999 at den australske forskeren Dr. Sue Shepherd utviklet low FODMAP kosten.

Gjennom hennes doktorgrad har hun vist at en low FODMAP kostholdsendring kan symptomene til IBS reduseres. (Shepherd, 2013) Hun har skrevet flere bøker om disse problematiske sukkerarter, også kalt FODMAP.

Det var under det årlige faglige møte av Klinisk ernæringsfysiologers forening at hun presenterte resultatene fra sin forskning og teorien bak low-FODMAP-diet. FODMAP er en forkortelse for Fermentable Oligosacharides Disacharides Monosacharides And Polyols. (Shepherd, 2013) Lettere sagt så er dette en fellesbetegnelse for ulike karbohydrater som kan skape problemer når de kommer ufordøyd fra tynntarm og over i tykktarm. Dette gjør at bakteriene setter i gang en gjæringsprosess som skaper mye ubehag og smerter i magen. (Spilde, 2011)

Noen eksempler:

• Fruktaner og GOS:
Frukter: Fersken, vannmelon
Grønnsaker: Rosenkål, kål, hvitløk, løk, erter, vårløk, purre
Korn: Hvete, rug, bygg
Annet: Inulin, belgfrukter, linser, pistasjnøtter

• Laktose:
Meieriprodukter: Melk, yoghurt, fløtebasert is, myke oster

• Fruktose > glukose:
Frukt: Eple, pære, mango, kirsebær, vannmelon
Grønnsaker: Asparges, sukkererter
Annet: Honning

• Polyoler:
Frukt: Eple, pære, plumme, bjørnebær, aprikos, nektarin, avocado
Grønnsaker: Blomkål, sopp, sukkererter
Annet: Tyggis og pastiller med kunstig søtning (Lysne, 2012)

 
Bilde:  http://ibs.aurametrix.com/2011/04/fodmap-diet.html

Dette er en dosevariert diett. Det betyr at man trenger nødvendigvis ikke å kutte helt ut en matvare, men holde seg til en viss mengde. En merker fort når en er over denne dosen og smertene vil bare bli verre om en fortsetter.
Eksempelvis: Prøv med et eple om dagen. Om en da spiser flere enn et eple og merker ubehag bør en holde seg til kun et eple per dagen. Etter hvert som tarmen blir bedre vil en kunne spise mer av matvarene og kanskje begynne å spise matvarer en måtte kutte ut helt. Men det tar tid og tålmodighet.
For å finne ut hva en reagerer på kan en prøve en low-FODMAP-diett. Da holder en seg unna FODMAPene i en 6-8 ukers periode, før en reintroduserer en og en FODMAP av gangen.

Dr. Shepherds foretrukne rekkefølge:


• Polyoler, mannitol og sorbitol
Sopp eller blomkål
Aprikoser eller sukkerfri tyggis


• Laktose (bare om du mistenker laktoseintoleranse)
Lettmelk eller youghurt


• Fruktose
Mango eller honning


• Fruktaner
Fullkornsbrød, hvitløk, purre, løk


• GOS
Belgfrukter (bønner, linser, erter)


Hva kan men da spise?
Mange frukter og grønnsaker inneholder en eller flere FODMAPs, men likevel finnes det en del som vanligvis ikke gir problemer, så du skal slippe å spise helt frukt- og grønnsaksfritt! En bør få i seg nok slik at en ikke går i underskudd av vitaminer og mineraler.
Frukt: Banan, druer, honningmelon, cantaloupemelon, kiwi, appelsin, mandarin/klementin, ananas, jordbær, blåbær, bringebær, sitron/lime.
Grønnsaker: Gulrot, agurk, squash, salat, oliven, potet/søtpotet, spinat, bønnespirer, selleri. Brokkoli og mais går også, men ikke i store mengder.
I tillegg kan du selvfølgelig spise mat som ikke inneholder karbohydrater, som rent kjøtt, fisk og egg. (Lysne, 2012)

Kilder:
Frisk og funksjonell
Dr. sue Shephers
Forskning.no 

Read More

Irritert tarm =IBS

Irritabel tarm = IBS

Hva er IBS?

Irritert tarm= IBS blir regnet som en av de vanligste kroniske mage-tarm-lidelsen i den vestlige verden. I 2007 ble ca. 10 % Norges befolkning antatt rammet av IBS (Spilde, 2007). I 2011 var tallet 20 %, noe som viser en økning blant mage-tarm-lidelser. Lidelsen er treganger mer vanlig hos kvinner enn menn. Leger og forskere er ikke helt sikre på hva som er årsaken og ca. 90 % av alle mageproblemer som en ikke får svar på blir diagnoser som IBS. (Spilde, 2011) Nyere kunnskap om tilstanden har vist at irritasjonen ikke bare skjer i tykktarm, men kan også påvirke hele fordøyelses kanalen. Fordøyelsen påvirkes ikke og opptaket av næring er ved det normale. Denne tilstanden debuterer ofte i barne- eller ung voksen alder. En god nyhet er at tilstanden er ufarlig. Selv om den er irriterende og tilbakevende har man ikke økt risiko for å utvikle andre sykdommer som kreft i tykktarm. (NHI,2012)


Symptomer:
• Magesmerter eller ubehag som er knyttet til forandringer i avføringsmønsteret.
• De aller fleste får diaré eller forstoppelse, og mange veksler mellom begge.
• Oppblåst mage og luftplager.
• Smertene og ubehaget lindres ofte når lufta slippes ut eller man går på do.
• Plutselig avføringstrang.
• Slim i avføring.
• Symptomene kommer og går, og kan svinge over måneder eller år.
• Ved stress kan symptomene forverres. (spilde, 2011)

Hva er årsaken til IBS?
I 2007 var forskerne og legene sikre på at IBS kom som en bivirkning når en slet med psykiske problemer. Derfor fikk da pasientene beskjed om å spise sunt og variert, og dra til psykolog. Men det var mange av pasientene som ikke hadde behov for psykolog. De hadde heller fått psykiske plager på grunn av IBS. Det viser seg at flesteparten av menneskene med IBS reagerer bedre på et kosthold med mindre karbohydrater og verre på sukkerartene i for eksempel melk og kornarter. I 2011 kom forskerne ut med at en heller fikk psykiske plager av IBS og ikke omvendt. (Spilde, 2007,2011)

Over 60 % av pasientene sier at symptomene på IBS minsker ved å kutte ut produkter som gluten eller melkeprodukter. Selv om det blir tatt tester for å sjekke om pasientene lider av cøliaki eller laktoseintoleranse kommer prøvene negative tilbake.( Spilde, 2011)
Rundt 1900-tallet snakket forskerne om en gjæringsdyspepsi. Dette forklarte de som var tungt ufordøyelige karbohydrater som kom ned i tykktarm. «De tror at plagene kan henge sammen med at tungt fordøyelige karbohydrater ikke brytes ned i tynntarmen, men fortsetter ned i tykktarmen hvor de blir utsatt for gjæringsprosesser som gir gass i tarmen.» (Spilde, 2011)Disse mageproblemene likner veldig på IBS. Men på 1970-tallet kom den irske forskeren Denis Parsons Burkitt fram til en fiberhypotese. Han gjorde en studie på livsstilsykdommer med å sammenlikne vestlige pasienter med stammefolk i Afrika. Ut i fra studien fant han ut at disse sykdommene var svært sjeldent i Afrika. Han konkluderte med at et høyt fiberinnhold i kosten spilte en stor rolle i forsvaret mot livsstilssykdommer. Burkitts fiberhypotese er fremdeles kun en hypotese, forskning i ettertid har både talt for og imot at det er slik sammenheng. Denne hypotesen ble så populær at gjæringsdyspepsien ble umoderne og forsvant ut av bøkene og legekontorene, men den begynner å komme tilbake i praksis. Helserådene om fiberkost og 5 om dagen passer kanskje ikke like bra for dem med IBS. (Spilde, 2011)  

Det ser også ut til at forskerne har sett en liten sammenheng mellom tidligere antibiotika kurer som resulterer i at bakterie floraen i tarmen endres/skades og da senere kan føre til utvikling av IBS. Bakterier i ubalanse vil da påvirke tarmen og gjøre at det ikke fungerer slik det skal. Hovedårsaken til IBS er ukjent, men det finnes en del teorier. Forskerne tror at det skjer en økt overfølsomhet i tarm for ytre psykososiale påkjenninger. Den økte følsomheten kommer av økt muskelaktivitet i tarmveggen. Dette fører til luftansamlinger, løs eller treg mage. Stress, bekymringer, spenninger, angst og hverdagsproblemer kan utløse problemene, men er ikke årsaken. (NHI, 2012)

Andre teorier går ut på at hjerne-mage nervesignalene ikke fungerer helt som de skal. Det går tette nervesignaler fra hjerne til magen som sender signaler begge veier. Det kan også tyde på at en ubalanse i bakteriefloraen også fører til svekket signaler mellom hjerne og magen. Tarmmusklene kan også jobbe enten for sakte eller for fort. Dette forårsaker da enten forstoppelse eller diare som kommer av den dårlige kommunikasjonen mellom hjernen og magen. Hormonene spiller også en rolle, det er vist at unge kvinner under menstruasjonen har en øking i symptomene mens kvinner i overgangsalderen har mindre plager. Dette kan komme av at de reproduktive hormonene forverrer problemene. Andre studier har vist at om en har et nært familiemedlem med mageproblemer er det større sannsynlighet for at en får det selv. (NDDIC,2012)

Hvordan stilles diagnosen:
Diagnosen stilles ved at en går igjennom en del blodprøver for å utelukke cøliaki og laktose intoleranse. Blodprosenten og lever prøver blir tatt for å utelukke andre tilstander og prøve av avføringen for å utelukke blødning i fordøyelseskanalen. Gastroskopi kan også bli brukt for å sjekke øvre del av tynntarm. (NHI,2012)

Lappe test er en ny metode som nå testes ut for å finne ut hvilke matallgener en muligens vil reagere på. Den utføres ved at en får en lapp på magen som har flere hull i seg. I vert av hullene påføres en liten prøve av et allergen. (Altså noe fra en matvaren en kan muligens reagere på) Senere blir da teststedet sjekket om en har fått noen reaksjon fra noen av allergene. "Vår hypotese er at matallergener og tilsetningsstoffer kan fremprovosere en lignende allergisk reaksjon i fordøyelseskanalen, og slik gi symptomer som ved irritabel tarm" (Kvam, NHI, 2013) En slik lappe test kan gi en indikator på hvilke matvarer/stoffer en bør prøve å holde seg unna. 




Klider:   Ingrid Spilde (2007) Hva er irritert tarm? (http://www.forskning.no/artikler/2007/mars/1173174252.73) 20.03.2013
 Ingrid Spilde (2011)Tenker nytt om irritert tarm. (http://www.forskning.no/artikler/2011/august/295541) 20.03.2013
 NHI (2012) Irritert tar- nervøs mage. http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/irritabel-tarm-2210.html?page=2 16.04.2013
 Merethe Kvam (2013) Lappe test ved irritert tarm http://nhi.no/forside/lappetest-ved-irritabel-tarm-39838.html 16.04.2013
 Vegard Lysne (2012) http://www.friskogfunksjonell.no/irritabel-tarm-og-hva-du-kan-gjore-med-det/ 20.03.2013

Read More