FODMAP

Den behandlingen som har vist å gi best effekt til dem med diagnosert IBS er low FODMAP. Det var i 1999 at den australske forskeren Dr. Sue Shepherd utviklet low FODMAP kosten.

Gjennom hennes doktorgrad har hun vist at en low FODMAP kostholdsendring kan symptomene til IBS reduseres. (Shepherd, 2013) Hun har skrevet flere bøker om disse problematiske sukkerarter, også kalt FODMAP.

Det var under det årlige faglige møte av Klinisk ernæringsfysiologers forening at hun presenterte resultatene fra sin forskning og teorien bak low-FODMAP-diet. FODMAP er en forkortelse for Fermentable Oligosacharides Disacharides Monosacharides And Polyols. (Shepherd, 2013) Lettere sagt så er dette en fellesbetegnelse for ulike karbohydrater som kan skape problemer når de kommer ufordøyd fra tynntarm og over i tykktarm. Dette gjør at bakteriene setter i gang en gjæringsprosess som skaper mye ubehag og smerter i magen. (Spilde, 2011)

Noen eksempler:

• Fruktaner og GOS:
Frukter: Fersken, vannmelon
Grønnsaker: Rosenkål, kål, hvitløk, løk, erter, vårløk, purre
Korn: Hvete, rug, bygg
Annet: Inulin, belgfrukter, linser, pistasjnøtter

• Laktose:
Meieriprodukter: Melk, yoghurt, fløtebasert is, myke oster

• Fruktose > glukose:
Frukt: Eple, pære, mango, kirsebær, vannmelon
Grønnsaker: Asparges, sukkererter
Annet: Honning

• Polyoler:
Frukt: Eple, pære, plumme, bjørnebær, aprikos, nektarin, avocado
Grønnsaker: Blomkål, sopp, sukkererter
Annet: Tyggis og pastiller med kunstig søtning (Lysne, 2012)

 
Bilde:  http://ibs.aurametrix.com/2011/04/fodmap-diet.html

Dette er en dosevariert diett. Det betyr at man trenger nødvendigvis ikke å kutte helt ut en matvare, men holde seg til en viss mengde. En merker fort når en er over denne dosen og smertene vil bare bli verre om en fortsetter.
Eksempelvis: Prøv med et eple om dagen. Om en da spiser flere enn et eple og merker ubehag bør en holde seg til kun et eple per dagen. Etter hvert som tarmen blir bedre vil en kunne spise mer av matvarene og kanskje begynne å spise matvarer en måtte kutte ut helt. Men det tar tid og tålmodighet.
For å finne ut hva en reagerer på kan en prøve en low-FODMAP-diett. Da holder en seg unna FODMAPene i en 6-8 ukers periode, før en reintroduserer en og en FODMAP av gangen.

Dr. Shepherds foretrukne rekkefølge:


• Polyoler, mannitol og sorbitol
Sopp eller blomkål
Aprikoser eller sukkerfri tyggis


• Laktose (bare om du mistenker laktoseintoleranse)
Lettmelk eller youghurt


• Fruktose
Mango eller honning


• Fruktaner
Fullkornsbrød, hvitløk, purre, løk


• GOS
Belgfrukter (bønner, linser, erter)


Hva kan men da spise?
Mange frukter og grønnsaker inneholder en eller flere FODMAPs, men likevel finnes det en del som vanligvis ikke gir problemer, så du skal slippe å spise helt frukt- og grønnsaksfritt! En bør få i seg nok slik at en ikke går i underskudd av vitaminer og mineraler.
Frukt: Banan, druer, honningmelon, cantaloupemelon, kiwi, appelsin, mandarin/klementin, ananas, jordbær, blåbær, bringebær, sitron/lime.
Grønnsaker: Gulrot, agurk, squash, salat, oliven, potet/søtpotet, spinat, bønnespirer, selleri. Brokkoli og mais går også, men ikke i store mengder.
I tillegg kan du selvfølgelig spise mat som ikke inneholder karbohydrater, som rent kjøtt, fisk og egg. (Lysne, 2012)

Kilder:
Frisk og funksjonell
Dr. sue Shephers
Forskning.no