Basisk mat

pH
Man kan si at pH-dietten stammer fra våre forfedre hvor kosten var basert på lite prosessert mat som grønnsaker, frukt, nøtter og kjøtt. Når landbruket kom forandret kosten seg betraktelig. Korn, melk, ost og andre meieriprodukter ble introdusert og inntaket av salt, sukker og bearbeidet kjøtt økte. All mat vi inntar utløser pH-syrer ut til blodet enten om det er surt eller basisk (syre eller base). Korn, fisk, kjøtt, ost, melk og salt produserer syrer og siden den vestlige verden økte inntaket av disse og reduserte inntaket av frukt og grønt ble syre nivået i blodet høyere. Blodet vårt er på grensen til basisk med en normal pH verdi mellom 7,35 og 7,45. Teorien til pH dietten er at man skal følge et kosthold basert på basiske matvarer og skal kunne reflektere den normale pH-verdien i kroppen. Noen mener at et kosthold som er syre dannende vil minske opptaket av mineraler som magnesium, kalium, natrium og kalsium på grunn av at kroppen jobber for å oppnå likevekt. Man tror også at ubalanse i kroppen vil gjøre kroppen mer utsatt for sykdom.

Det sies at man kan se forandring i blodet etter 30 dager ved å ha en basisk livsstil. Man må da ta en prøve og blodcellene hvor man kan se dem aktivt på en skjerm. Etter 30 dager skal man kunne se hvordan miljøet har forandret seg. Parasitter og andre organismer kan etter disse dagene ha blitt redusert eller fjernet.

pH-skalaen og mekanismer
pH- skalaen går fra 0 til 14. Nøytral pH er 7, alt under 7 er surt og alt over 7 er basisk. Kroppen klarer å regulere pH balansen i kroppen og vil ha flere måter å justere dette på etter hva som tas inn. Det fins tre viktige mekanismer i kroppen som regulerer pH balansen.
Mekanisme 1: Når vi puster tar vi inn oksygen og puster ut CO2 som dannes under forbrenningen i kroppen. CO2 er en syre og påvirker pH direkte i blodet. Kroppen regulerer hvor mye CO2 som slippes ut og om man får for mye pH-endringer i blodet vil kroppen passe på at vi enten puster mer eller mindre. Blir blodet for surt puster vi ut mer CO2 enn om det er for basisk.
Mekanisme 2: Bufferkapasitet er en benevnelse på flere syrer og baser i blodet, som nøytraliserer et syre/base overskudd. «Buffer» blir ofte brukt om støtdempere eller fjæring og skal da beskytte mot støt eller overbelastning. I kjemien brukes ordet om stoffer som skal beskytte mot pH- endringer i f.eks. en væske. CO2 kan bli sett på som en buffer da den nøytraliserer baser i kroppen. Hemoglobin er ett av flere proteiner som fungerer som en «buffer» i kroppen. Disse proteinene kan ta opp i seg eller gi fra seg syre og/eller base.
Mekanisme 3: Hvis syre/base forstyrrelsen i kroppen vedvarer i blodet vil en tredje part komme inn og regulere dette, nemlig nyrene. Nyrene har i oppgave og «sile» blodet og skille ut urin. Her inneholder det mye elektrolytter (salter) som skilles ut. Nyrene regulerer salter, vanninnhold og pH.

pH-dietten og crohns sykdom
Dårlig opptak av næringsstoffer og liten matlyst er ofte assosiert med crohns sykdom og vil føre til mangel på nødvendig næring. Hvis man ikke får i seg nok næring vil ikke kroppen klare å helbrede seg fra sykdommen.  Immunsystemet og pH-syrer kan være grunner til inflammasjon i tykktarmen, det kan derfor være lurt å øke inntaket av basiske matvarer. Den optimale syre- og base balansen er 80% basisk og 20% surt i følge Dr. Ragnar Berg.
Mange mener syre og baseforstyrrelser forårsaker sykdom, andre mener sykdom forårsaker pH-endringene. Er man frisk skal kroppen fint kunne regulere pH balansen selv, men har man en sykdom som utløser diare ofte som crohns og IBS kan pH balansen bli for sur. Dr. Susan Lanham-New mener at en “pH-diett” vil være en fordel for alle kvinner da det kan hjelpe kroppen med å spare på kalsium og er en fordel for muskel, hjerte og benstruktur.


Basisk mat og drikke
For å få en balanse mellom syre og base nivået i kroppen skal dietten helst være på 80/20%. Basiske matvarer er en rekke frukt og grønt, samt mandler og «grønne drikker» som hvetegress, spirulina og chlorella. Spirulina og chlorella er alger og inneholder viktige næringsstoffer samt klorofyll som hjelper kroppen å bli mer basisk.  Andre drikker som anbefales er basisk vann, grapefrukt juice, og urte- og ingefærte. Det blir anbefalt å måle pH-balansen i kroppen hver morgen for å finne ut hvor basisk man bør spise. Nøkkelen til en basisk livsstil er å velge mat som ikke er prosessert. Øk inntaket av rå eller litt oppvarmede grønnsaker til 70-80% til hvert måltid.

Når man begynner på en basisk livsstil kan det være lurt å sette i gang prosessen med en detox. Mange mener dette skal hjelpe kroppen med å kvitte seg med avfallsstoffer og gjøre kroppen mer basisk. En detox kur vil rense kroppen, gi mer energi, vakrere hud og sterkere negler. Konsentrasjonen vil bli bedre og immunforsvaret sterkere.

En form for «detoxing» er juicefaste som vil si at man bare drikker juice hver dag i en ønsket periode. Under en slik faste kan man få forskjellige reaksjoner, noen kan føle influensalignende symptomer. Ønsker man å avslutte fasten er det lurt med matvarer som er forsiktig med mage og tarm, som for eksempel en suppe.  









Kilder:

Alkalinesisters.(u.å.). Alkaline lifestyles. Hentet 09.04.2013 fra http://www.alkalinesisters.com/alkalizing/

Anaesthesia Education. (u. å.). Acid-Base Physiology. Hentet 07.04.2013 fra http://www.anaesthesiamcq.com/AcidBaseBook/ab2_2.php

Cathy Wong.(2012). Alkaline acid diet. Hentet 07.04.2013 fra http://altmedicine.about.com/od/popularhealthdiets/a/alkalinediet.htm

Essence of life.(u.å.). Food charts. Hentet 09.04.2013 fra http://www.essense-of-life.com/moreinfo/foodcharts.htm#pral

Health alkaline.(u.å.). Crohns and Alkaline Foods: Fighting Crohn’s Disease. Hentet 09.04.2013 fra http://www.healthalkaline.com/body-health/crohns-alkaline-foods-fighting-crohns-disease/

Merethe Johannessen.(2012). Nyrene. Hentet 07.04.2013 fra http://nhi.no/livsstil/nyrene-34865.html

Norsk digital læringsarena. (u. å.) pH-skalaen. Hentet 07.04.2013 fra http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-nering/diverse/metabolsk-acidose-25336.html?page=1

Norsk helseinformatikk. (u. å.) Metabolsk acidose. Hentet 07.04.2013 fra http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-nering/diverse/metabolsk-acidose-25336.html?page=1

Ph miracle living.(u.å.) Why green drinks. Hentet 09.04.2013 fra http://www.phmiracleliving.com/

Psychologies. (u.å.). The alkaline diet. Hentet 09.04.2013 fra http://www.psychologies.co.uk/body/the-alkaline-diet.html

Synnøve Sivertsen.(u.å.). Spis basisk. Hentet 09.04.2013 fra http://www.godhelse.info/index.php?option=com_content&view=article&id=13&Itemid=13

Trine Berge & Sara Chacko.(2011). Beautyfood. Stortingsgata 30 Oslo. J.M. Stenersens forlag AS.